Samlet vurdering av måloppnåelse

Vi vurderer den samlede måloppnåelsen for 2021 som god. Vi leverte som avtalt på alle vesentlige mål og oppdrag, selv om et krevende pandemiår krevde at vi justerte og omprioriterte på noen områder. Vi rustet Digdir for fremtiden med ny strategi og en organisasjon med innovative arbeidsformer.

Vi rapporterer om årets aktiviteter og resultater i to deler. Først oppsummerer vi den samlede måloppnåelsen på Digitaliseringsdirektoratets (Digdirs) fagområder. Deretter presenterer vi Rikets digitale tilstand, som er vår vurdering av digitaliseringen i offentlig sektor og øvrige deler av samfunnet. I andre del legger vi fram fagregnskapene med resultatene vi skapte innenfor våre fagområder i 2021. Sammen gir delene et dekkende bilde av Digdirs virksomhet i 2021.

Oppsummering av fagområdene

Vi vurderer måloppnåelsen i Digdirs andre leveår som gjennomgående god. Her følger et kort sammendrag for hvert fagområde. Du finner detaljerte redegjørelser for hvert fagområde senere i dette kapitlet.

Deling av data

Deling av data er sentralt for å nå målet om en mer effektiv offentlig sektor og økt verdiskaping i samfunnet. Digdir jobber for at offentlige og private virksomheter skal få tilgang til anvendbare data på en trygg måte. Tiltak på ulike plan må til for å øke datadelingen. I 2021 videreutviklet Digdir Nasjonalt ressurssenter for deling av data og operasjonalisere Datafabrikken. Nasjonalt rammeverk for informasjonsforvaltning har gjennomgått større oppdateringer og Datalandsbyen er lansert.

Digdirs rapportering på Open Data Maturity Index viser sterk fremgang fra 2020. "IT i praksis" viser viktigheten av fortsatt innsats på området og at offentlig sektor ikke klarer å utnytte potensialet i deling av data. 29 prosent av offentlige virksomheter gjenbruker i stor eller svært stor grad data fra andre virksomheter, mens bare 12 prosent har utviklet eller forbedret digitale tjenester basert på åpne data.

Sammenhengende tjenester

I 2021 rustet vi oss for å sette fart på arbeidet med sammenhengende tjenester. Vi etablerte en felles behovskatalog som er førende for Digdirs prioriteringer og bistand til livshendelsene. Vår egen livshendelse, dødsfall og arv, leverte en omfattende rapport etter innsiktsfasen og startet arbeidet med digital gravferdsmelding og oppgjør etter dødsfall.

Livshendelsene møter to felles hovedutfordringer: Den ene er at mangel på finansiering hindrer oss å løse «gryteklare» problemer som kan og bør løse raskt. Den andre er at det tar lang tid å endre lovverket når regelverket er problemet. Det forsinker arbeidet.

Innovasjon

I 2021 styrket Digdir offentlige virksomheters evne til og kapasitet for innovasjon gjennom å rådgi prosjekter, støtte og formidle egnede innovasjonsmetoder og beste praksis på innovasjonsområdet, blant annet gjennom virkemidlene StimuLab, Medfinansieringsordningen, Digitaliseringsrådet, StartOff og innovation@altinn. I Innovasjonsbarometeret for staten 2021 har vi målt i hvilken grad offentlige virksomheter har evne og kultur, ledelse og kompetanse for innovasjon. Innovasjonsbarometeret viser at 9 av 10 offentlige virksomheter jobber med innovasjon.

Informasjonssikkerhet

Digdir jobber for å styrke forvaltningens evne til å arbeide systematisk med informasjonssikkerhet. I 2021 publiserte vi, sammen med andre, ny veiledning til forvaltningen. Vi avsluttet med dette oppfølgingen av kartleggingen vi gjorde av informasjonssikkerhet i 2018, samt tiltakene Digdir hadde ansvar for i kartleggingen fra 2020 av arbeidet med informasjonssikkerhet i kommuner og fylkeskommuner. "Nasjonal strategi for digital sikkerhet" medførte at ansvarsområdet til Digdir ble utvidet slik at vi også skal være en pådriver mot kommunene. Kommunal sektor henger fortsatt etter statlig sektor i arbeidet med informasjonssikkerhet, og vi vil i 2022 prioritere tiltak som kan styrke sikkerheten i kommunene.

Internasjonalt

En digital hverdag påvirkes av både nasjonale og internasjonale forhold. I 2021 styrket Digdir innsatsen sin på området. Koordinering av norsk deltakelse i EUs digitaliseringsprogram DIGITAL og rollen som sekretariatsleder i Nordisk ministerråds program CBDS er nøkkelaktivitetene for å styrke samarbeid på tvers av landegrenser.

Fellesløsninger

Høy utviklingstakt og økende utbredelse og bruk av de nasjonale fellesløsningene fortsatte i 2021. Antall offentlige tjenester som benyttet løsningene økte med 25 prosent, og bruken blant innbyggere og virksomheter var også rekordhøy. Alle løsningene ble driftet stabilt gjennom året, med en gjennomsnittlig oppetid på 99,92 prosent. De nasjonale fellesløsningene har spilt en viktig rolle under pandemien. De to siste årene er det utviklet en rekke ekstraordinære «koronaløsninger» rettet mot innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Digdir piloterte også gjennom 2021 for å teste ut mulighetsrommet for fellesløsningene i fremtiden.

Universell utforming

I 2021 har tilsynene vært rettet mot digitale løsninger i utdanningssektoren. Vi avdekket brudd på regelverket i alle tilsyn. I digital undervising og digitale læremidler er universell utforming avgjørende for å unngå utestenging. Tilsyn og kartlegging av digitale barrierer i utdanning blir også prioritert i 2022.

Tilsynet for universell utforming av ikt i Digdir gjennomfører en digital transformasjon. For å håndheve utvidet regelverk og kraftig trappe opp kontrollvirksomheten, skal kontroll og tilsyn baseres på effektiv dataproduksjon og analyse. Arbeidet er i rute til å starte med digitale kontroller når utvidet regelverk trer i kraft 1.2.2023. Digdir har i 2021 utviklet en sentral løsning for tilgjengelighetserklæringer som skal rulles ut til alle offentlige virksomheter i 2022. Dette er første steget mot et digitalt datadrevet tilsyn. I 2022 og 2023 etablerer vi dataplattform og flere digitale prosesser for kontroll.