Hopp til hovedinnhold

Denne nettsiden er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Kapittel 1: Leders beretning

I Leders beretning gir direktør Steffen Sutorius sin overordnede vurdering av den samlede mål- og resultatoppnåelsen, utfordringene og prioriteringene i Digdirs andre leveår. I nok et krevende pandemiår preget av omstilling, leverte Digdir svært godt sammen med andre virksomheter.

Jeg ser tilbake på 2021 med stolthet. Toåringen Digdir leverte svært godt i nok et krevende og spesielt år med pandemi. Vi så stadig flere eksempler på hva vi kan få til når vi samarbeider prestisjeløst på tvers av virksomheter i offentlig og privat sektor. Med ny strategi og organisering styrker vi samarbeidet med andre og legger til rette for innovative arbeidsformer. Vi har rustet oss for oppgavene som ligger foran oss.

Bilde av direktør, Steffen Sutorius
Signaturen til Steffen Sutorius, direktør

Pandemien har avdekket nye behov og tvunget oss til å tenke nytt om hvordan vi møter og finansierer utfordringer som må løses raskt. Vi har vist at offentlig sektor er i stand til å utvikle gode løsninger vi trenger på rekordtid. Nøkkelen har vært mobilisering og samarbeid, gjenbruk av digitale fellesløsninger og raske avklaringer med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), som endret navn til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) fra 1.1.2020.

Digitalisering er en lagsport

Samarbeid og et godt utviklet digitalt økosystem er de viktigste faktorene for at Digdir skal fylle sitt samfunnsoppdrag og oppnå raskere og mer samordnet digitalisering. Under pandemien har jeg hørt mange kollegaer i offentlige sektor trekke frem nettopp disse faktorene som en suksess for raskere utvikling av nye digitale løsninger.

Et eksempel på prestisjeløst samarbeid som gledet meg spesielt i 2021, er hvordan Utlendingsdirektoratet løste hasteoppdraget de fikk fra Justis- og beredskapsdepartementet i mai. Reiseaktiviteten over grensene var i ferd med å ta seg opp, og UDI fikk i praksis fem virkedager på seg til å få opp en digital løsning som gjorde det mulig for innreisende å søke unntak fra bestemmelsene om karantenehotell.

UDIs refleks var å kontakte Digdir for å sjekke om Altinn kunne være en del av løsningen. Svaret var ja. Ved hjelp av fellesløsningene ID-porten og Altinn – og et imponerende samarbeid med kommunene og en rekke virksomheter knyttet til innreise- og grensekontrollen – var løsningen på plass innen fristen. For enkeltmennesker i krevende livssituasjoner var dette en viktig og etterspurt tjeneste.

Attesten fra UDI var den beste jeg kunne ønske meg: «Den måten Digdir møtte oss på var helt avgjørende for at vi skulle lykkes. Vi opplevde at Digdir var veldig på tilbudssiden og løsningsorientert fra første stund.» Vi skal jobbe hardt for å få flere slike attester i årene som kommer.

Det finnes også andre gode eksempler hvor våre fellesløsninger har spilt en avgjørende rolle, som kompensasjonsordningen for næringslivet og innreisekarantene, digitalt valgkort og saldoen i lånekassen som du nå kan få opp i din egen nettbank.

Illustrasjon av en person som scroller på mobilen.

Formidabel økning i bruken av fellesløsninger også i 2021

Forventningene til Digdirs leveranser, og ikke minst til tempoet, har vært større enn noen gang. Bruken av våre fellesløsninger som ID-porten, Altinn og Kontakt- og reservasjonsregisteret fortsetter å øke med eksponentiell fart.

Tallenes tale er tydelig:

  • 9 257 ulike offentlige tjenester bruker de nasjonale fellesløsningene, noe som er en økning på 25 prosent fra året før.
  • Bruken av ID-porten økte med hele 29 prosent til totalt 317 millioner innlogginger i fjor.
  • Bruken av Kontakt- og reservasjonsregisteret, som inneholder epostadresser og telefonnumre til over 4,7 millioner innbyggere over 15 år, økte med 67 prosent.
  • Altinn alene formidlet over 94 millioner sendinger for offentlige og private aktører i fjor, en vekst på over 10 prosent.
  • Innbyggerne i Norge fikk totalt 23 millioner brev til den digitale postkassen, en økning på 43 prosent.

De siste seks årene har vi opplevd en tidobling der andre løsninger i offentlig sektor benytter våre fellesløsninger. Det viser hvor rask nye tjenester utvikles, og hvor viktige fellesløsningene er for å understøtte vårt samfunnsoppdrag om raskere og mer samordnet digitalisering.

Felles løsninger gir store samfunnsgevinster

Digdir spiller en viktig rolle i samarbeidet mellom privat og offentlig sektor (DSOP) om å utvikle digitale løsninger. Samarbeidet legger stor vekt på gjenbruk av digitale løsninger, og har identifisert gevinster på ca. 60 milliarder kroner over en 10-års periode. Samtykkebasert lånesøknad er ett eksempel på offentlig-privat samarbeid som sparer bankene for cirka 13 milliarder over en tiårsperiode og forenkler låneprosessen for bankkundene. Et annet eksempel er digital eiendomshandel, der gevinsten for dokumentutvekslingen via Altinn er beregnet til cirka 19 milliarder kroner i løpet av ti år.

Vi har ikke beregnet de eksakte gevinstene bruken av Digdirs fellesløsninger i offentlig sektor gir. Men når vi kjenner gevinstene i privat sektor, samtidig som Digdirs fellesløsninger i all hovedsak understøtter offentlig sektor, vet vi at gevinstene i offentlig sektor er betydelig høyere enn de beregnede gevinstene i privat sektor.

Må ruste oss for fortsatt vekst

Også i 2021 besto fellesløsningene våre stresstesten. Men vi må ruste opp den digitale grunnmuren til fellesløsningene og erstatte den med ny teknologi for å kunne håndtere den store veksten i årene som kommer. Fellesløsningene er ikke bare god samfunnsøkonomi. Flere av dem er også definert som samfunnskritiske, og en forutsetning for å klare å lage verdens beste offentlige digitale sektor. Oppgaven står øverst på lista vår.

Som leder for regjeringens fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av samfunnet, kjenner jeg på ansvaret. Vi skal sette viktige saker i IKT-politikken på dagsorden, gi gode råd til departementet og andre virksomheter samtidig som vi leverer sikre og brukervennlige fellesløsninger. Og med en norsk offentlig sektor som stadig blir mer digital i betjeningen av sine brukere, kjenner jeg på ansvaret for å redusere det digitale utenforskapet. Derfor digitaliserer vi også prosessene i Tilsynet for universell utforming av ikt, slik at de kan gjennomføre langt flere kontroller automatisk og vi kan følge nye krav fra EU.

Illustrasjon av en person som dytter en hindring.

Vi har fått på plass viktige satsinger for å realisere regjeringens digitaliseringsstrategi

Vi har rigget en organisasjon som skal løse felles floker for å realisere regjeringens digitaliseringsstrategi. For å realisere livshendelsene i regjeringens digitaliseringsstrategi, skal lover endres, fellesløsninger utvikles og vi må få fart på delingen av data. Deling av data er en grunnleggende forutsetning for effektive offentlige digitale tjenester. Informasjonsforvaltning og deling av data har vært en viktig oppgave for oss det siste året: vi har etablert Datafabrikken, nettsamfunnet Datalandsbyen og videreutviklet Nasjonalt ressurssenter for deling av data. Vi har også lansert en ny nasjonal verktøykasse som hjelper virksomheter med å dele og bruke data.

Ressurssenteret har prioritert å løse juridiske og organisatoriske problemstillinger for å skape et mer digitaliseringsvennlig regelverk. De jobber videre med å løse juridiske floker for å sikre god og trygg datadeling som gjør det mulig å realisere livshendelsene i regjeringens og KS’ digitaliseringsstrategi. For å gjøre det lettere for andre virksomheter å gjøre rett, har vi utviklet praktisk veiledning for digitaliseringsvennlig regelverk, orden i eget hus og digitale sammenhengende tjenester.

Digdir har tett kontakt med alle virksomhetene som har et særskilt ansvar for å realisere livshendelsene. Virksomhetene forteller oss om flere likeartete behov. Vår rolle er å være en katalysator for å løse like behov, slik at vi kan realisere livshendelsene raskere og bedre.

Digdir 2.0 er på plass

Det er ikke lett å bygge en ny organisasjon. En pandemi gjør det enda vanskeligere på flere måter. Etter to år har vi fortsatt ikke klart å samle alle som jobber i Digdir. Likevel har Digdirs ansatte i Brønnøysund, Leikanger og Oslo fikset møtepunktene som trengs. De har funnet løsninger, samarbeidet og levert sammen – på tvers av avdelinger, fagområder og lokasjoner. Vi har utviklet en ny strategi som gir oss retning i årene framover – sammen. Vi har også klart å lage en ny organisasjonsmodell med felles leveranseområder og produktgrupper hvor brukerne har en viktigere plass. Vi har fått på plass ett styringsråd for alle fellesløsningene våre med representanter fra både stat og kommune.

Vi har hatt tøffe frister og krav i 2021, og arbeidspresset har vært høyt på mange. Likevel viser to undersøkelser at jobbmotivasjonen og trivselen hos mine kollegaer er svært høy. Det fortjener både medarbeiderne og lederne en stor takk for.

I 2021 flyttet vi også inn i nye fantastiske kontorlokaler i både Brønnøysund og Oslo. Nye lokaler, kompetente medarbeidere og høyt prioriterte og samfunnsnyttige oppgaver gjør at Digdir er en attraktiv arbeidsgiver.

Samarbeid er nøkkelen

Den røde tråden i alt vi gjør, er at samarbeid på tvers av sektorer og kompetanseområder er nøkkelen for å lykkes. Årsaken til at Digdir har levert godt, er innsatsen våre ansatte har lagt ned sammen med våre samarbeidspartnere i offentlig og privat sektor, ikke minst KS, virksomhetene i Skate, Brønnøysundregistrene og Digital Norway. Vi kan kun lykkes om vi er best på samarbeid – med andre statlige, kommunale, private og frivillige virksomheter. Og på tvers av organisatoriske enheter og fagmiljøer i Digdir. Det er essensen i visjonen vår – Sammen for en enklere digital hverdag.

En stor takk til mine dyktige kollegaer i Digdir, Kommunal- og distriktsdepartementet som er vår eier, og våre mange gode samarbeidspartnere for innsatsen i 2021. Vi ser fram til å skape mer sammen, og vi går inn i 2022 med fart, klar retning og stort pågangsmot.

Illustrasjon av to personer som løfter et tungt objekt sammen.