Kapittel 5: Vurdering av framtidsutsikter

Les Digdirs vurdering av hvilke utfordringer, muligheter, endringsbehov og planer vi ser på digitaliseringsområdet framover, og hvordan vi rigger Digdir for kommende oppgaver.

Illustrasjon av en person som ser i et teleskop.

Vi har det beste fundamentet for å bli verdens beste offentlige digitale sektor

Norge ligger allerede i verdenstoppen på digitalisering. Likevel må vi bli bedre på mye. Vi må utvikle flere sammenhengende tjenester med brukeren i sentrum, sette fart på delingen av data, redusere digitalt utenforskap og bygge videre på det gode samarbeidet som er etablert.

Vår felles ambisjon for digitaliseringen er å gjøre møtet med offentlig sektor så enkelt som mulig. Innbyggerne, næringslivet og de frivillige organisasjonene skal slippe å løpe stafett mellom offentlige virksomheter og tjenester. Det er et meningsfullt og motiverende oppdrag.

Skal brukerne oppleve én offentlig digital sektor, må digitale tjenester henge sammen

Når brukerne skal gjennomføre en rekke oppgaver som naturlig henger sammen, må kjeden av offentlige digitale tjenester henge sammen. Livshendelsene, som dødsfall og arv eller ny i Norge, er eksempler på slike tjenestekjeder. Det betyr at virksomheter i offentlig og privat sektor må samarbeide, og tenke som brukerne når vi utvikler løsningene. Vi må dele dataene som inngår i livshendelsene på en trygg måte. Vi må endre lovene og forskriftene som legger hindringer i veien for å forenkle brukerens opplevelse. Vi må bruke eksisterende fellesløsninger og vi må utvikle nye fellesløsninger og ressurser når det er nødvendig for å løse felles behov.

Skal vi nå ambisjonene frem mot 2025, må vi øke digitaliseringstakten

Pandemien har gjort oss mer digitale i rekordfart. Ifølge SSB har 8 av 10 virksomheter økt digitaliseringstakten. Det er gledelig å se at stadig flere leverer mer avanserte og sammenhengende tjenester, og at dette er forankret i ledelsen i både stat og kommune.

Sammenhengende tjenester er ett av de viktigste satsingsområdene for Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) fremover, og vi må sette fart på arbeidet for å nå de ambisiøse målene. Pandemien har vist at det er mulig å løse utfordringer raskere enn vi trodde var mulig for bare noen år siden.

Felles økosystem gir oss byggeklossene vi trenger

En av grunnene til at Norge lykkes så godt gjennom pandemien, er at vi hadde de digitale byggeklossene – som utgjør det nasjonale økosystemet for digital samhandling og tjenesteutvikling – vi trengte for å utvikle nødvendige løsninger raskt og kostnadseffektivt. Vi finansierte nye løsninger raskt, uten de lange og tidkrevende prosessene som ordinære budsjettprosesser krever. Nøkkelen var prestisjeløst samarbeid på tvers av departementer, sektorer og virksomheter.

Person som dytter en sirkel i oppover bakke.

Tre tydelige råd til regjeringen

I 2021 la Skate, som er et samarbeidsråd og rådgivende organ med 14 toppledere fra stat og kommune, fram en erfaringsrapport med tre klare råd til regjeringen:

Råd 1: Vi må styre og finansiere tverrsektorielle oppgaver smidigere

Skate ser to hovedutfordringer som må løses: Den ene er at dagens finansieringssystem ikke stimulerer til tverrsektorielle satsninger. Den andre er at statens prosjektmodell for store investeringsprosjekt kolliderer med smidig utvikling og innovasjon. Skate anbefaler regjeringen å etablere finansieringsmekanismer som bidrar til raskere trinnvis utvikling og samarbeid på tvers, slik pandemien har vist oss er mulig.

Skate råder også regjeringen til å gi tydeligere insentiver for samarbeid mellom virksomheter, sektorer og forvaltningsnivåer. Departementene må samarbeide tettere og ta rollen som aktiv pådriver for samarbeidsprosjekter – både innen egen sektor, på tvers av sektorene og mellom stat og kommune. Bestillingene i tildelingsbrevene må reflektere intensjonen.

Råd 2: Prioriter et digitaliseringsvennlig regelverk – og løs det som én felles utfordring

Et digitaliseringsvennlig regelverk er en forutsetning for å lykkes med overgangen til en moderne tidsalder. Da må vi modernisere måten vi utvikler regelverk, og departementene må bruke den nye veilederen for digitaliseringsvennlig regelverk. Ett departement bør koordinere utviklingen av regelverk som omfatter flere departementer.

Råd 3: Etterspør innovative, brukerorienterte løsninger, og gi virksomhetene handlingsrom til å løse tverrgående utfordringer

Mange tverrgående utfordringer involverer flere departementer, sektorer og virksomheter – kanskje også private, frivillige og offentlige aktører. Det utfordrer dagens måte å styre og finansiere aktiviteten til underliggende virksomheter når et eller flere departementer skal følge opp en tverrgående oppgave og ikke kun en underliggende virksomhet. Skates råd er at departementene i større grad enn i dag må «bestille» mer innovative og brukervennlige løsninger, for eksempel i tildelingsbrevene.

Vi ser spesielt tre hovedutfordringer for årene fremover: vi må sikre at fellesløsningenes suksess kan fortsette, vi må sette fart på deling av data, og vi må sikre trygg og bærekraftig digitalisering.

Vi må ruste oss for at bruken av fellesløsningene vil fortsette å øke sterkt

Siden 2016 er bruken av Digdirs digitale fellesløsninger anslagsvis tidoblet fra å inngå i rundt 1 000 til snart 10 000 offentlige digitale tjenester. I samme periode har ikke sentralfinansieringen av fellesløsningene økt vesentlig. Det betyr at den sentralfinansierte kostnaden per tjeneste er langt lavere i dag enn den var i 2016. Veksten i bruk av våre fellesløsninger vil fortsette å øke uavhengig av pandemien. Bare i 2021 steg bruken av Kontakt- og reservasjonsregisteret med 67 prosent. Trafikken i påloggingsløsningen ID-porten økte med hele 29 prosent til totalt 317 millioner innlogginger. Altinn alene formidlet over 94 millioner sendinger for offentlige og private aktører i fjor, en vekst på over 10 prosent. Den store veksten vil fortsette. Økt bruk betyr mer drift, forvaltning og beredskap.

Finansieringsmodellen må understøtte at gevinstene tas ut av hele offentlig sektor

For å ta ut gevinstpotensialet i fellesløsningene er det nødvendig med langsiktig og bærekraftig finansiering for å sikre forutsigbarhet, innovasjonsevne og økt utbredelse. I dag betaler de som bruker og får gevinsten av fellesløsningene en mindre andel av de totale kostnadene. Økt bruk genererer altså ikke inntektene som trengs for å håndtere økt arbeidsmengde og kompleksitet. Arbeidet med en ny finansieringsmodell for fellesløsningene har startet, men krever gode analyser, forankringsrunder med kunder og gode beslutningsprosesser. Derfor vil det ta noe tid før en ny finansieringsmodell er klar, men endringer i dagens modell er nødvendig for å sikre robuste fellesløsninger som takler veksten vi vet kommer.

Fellesløsningene består av syv nasjonale felleskomponenter: Altinn, ID-Porten, Digital postkasse for innbyggere, Folkeregisteret, Kontakt- og reservasjonsregisteret, Matrikkelen og Enhetsregisteret. I tillegg kommer den kommunale FIKS-løsningen og en rekke andre IT-løsninger.

Økt digitaliseringstakt krever økt deling av data

EUs Open Data Maturity Report viser at Norge har gjort betydelige framskritt fra 2020 med å dele data, men vi deler og gjenbruker fortsatt data i mindre grad enn vi ønsker og kan. Deling av data er også avgjørende for å understøtte regjeringens strategi for kunstig intelligens. IT i praksis viser at mange virksomheter har utfordringer med å dele sine data. Årsakene er sammensatte; manglende kapasitet, kompetanse, insentiver og usikkerhet om rettslige rammer. Digdir har satt i gang flere satsinger for å bistå virksomhetene:

Det nasjonale ressurssenteret for deling av data, som hjelper virksomhetene å utnytte mulighetene i dagens regelverk, prioriterer veiledning knyttet til juridiske utfordringer og utfordringer knyttet til Schrems II. Ressurssenteret samarbeider med andre offentlige virksomheter, som øker tilgangen på kompetanse i offentlig sektor. Digdir har også lansert en nasjonal verktøykasse for deling av data som gir konkret hjelp til virksomhetene. Andre hjelpemidler er konseptversjonen av Datafabrikken, som tilgjengeliggjør data for små og mellomstore bedrifter, og nettforumet Datalandsbyen som gjør det mulig for dataeiere og databrukere å møtes og få hjelp.

Samarbeid over landegrensene åpner store muligheter

Teknologien endrer seg raskt, og samarbeid med andre land er nøkkelen for Norge til å henge med i utviklingen. Ifølge OECD er det fare for at ny teknologi som kunstig intelligens (KI) – som krever tung kompetanse, og store immaterielle investeringer i f.eks. FoU – vil øke avstanden ytterligere mellom de mest og minst produktive bedriftene. Konkurranseevnen til norske bedrifter er sårbar dersom digitaliseringstakten og utviklingen av kunstig intelligens skulle bli hengende etter utviklingen i andre land.

Vi må gripe de store mulighetene kunstig intelligens representerer

KI vil få stor betydning i arbeidet med å løse samfunnsutfordringer. På sikt vil KI kunne bidra til mer treffsikre og brukertilpassede tjenester, og til å effektivisere drift og arbeidsprosesser. Sammenlignet med andre land har offentlig sektor i Norge kommet langt i digitaliseringen. Det fortrinnet må vi bygge videre på. Digdir vil legge til rette for samarbeid på KI-feltet ved å dele kunnskap og beste praksis. Større virksomheter med egne IT- og analyseavdelinger kan bidra til at også mindre virksomheter kommer i gang med KI-prosjekter.

For å utnytte potensialet som ligger i kunstig intelligens, trengs tilgang til store datasett med god kvalitet. Datafabrikken og Ressurssenteret for deling av data bidrar til det.

KI er ikke en ren teknisk utfordring. Det er et tverrfaglig og komplekst fenomen som reiser vanskelige spørsmål. Disse dilemmaene kan vi løse ved å bygge på de grunnleggende prinsippene som transparens, personvern og føre var-prinsippet, som kan gi Norge et viktig konkurransefortrinn i den globale konkurransen.

Ny innsynsløsning skal gi innbyggere innsikt i og kontroll over egne data

I Norge har befolkningen høy tillit til forvaltningen. En viktig årsak er at offentlig sektor har tradisjon for åpenhet. Når digitaliseringen skyter fart, deler vi både offentlige og konfidensielle data. Skal innbyggerne fortsatt ha høy tillit til det offentlige, er det avgjørende at vi er åpne og transparente på at vi bruker dataene, hvorfor vi bruker dataene og hvordan vi bruker dem. Digdir er i gang med en mulighetsstudie som skal vise hvordan vi kan gi innbyggeren innsikt i og kontroll over hvordan offentlig sektor og andre bruker hans eller hennes data.

Illustrasjon: En hånd som holder en mobil

Informasjonssikkerhet blir stadig viktigere

Flere hendelser i både statlig og kommunal sektor de senere årene har vist betydningen av god informasjonssikkerhet for å opprettholde sikkerheten i og tilliten til offentlige digitale tjenester. Fremover er det nødvendig å kople veiledning på styring og kontroll tettere til konkrete tiltak for å dekke behovene til små og mellomstore offentlige virksomheter. Digdir vil fortsette det tette samarbeidet med de andre veiledningsaktørene NSM, DSB, Datatilsynet, NorSIS og DFØ – og KS.

Vi må utnytte mulighetenene internasjonalt samarbeid gir oss

Digital Europe Programme, eller DIGITAL, er EUs omfattende digitaliseringsprogram for perioden 2021–27 med en økonomisk ramme på cirka 80 milliarder kroner. Norge bidrar med cirka to milliarder kroner. DIGITAL dekker fem områder: tungregning, cybersikkerhet, sky, data og kunstig intelligens samt avanserte digitale ferdigheter.

Det innebærer store muligheter for norske virksomheter. De kan bruke løsninger fra DIGITAL for å løse nasjonale behov, og søke midler fra en av de mange utlysningene i programmet for å bygge digitale løsninger som også andre land kan benytte. DIGITAL krever mobilisering av norske virksomheter og koordinert nasjonal oppfølging. I flere av utlysningene forutsettes det at hvert enkelt land bidrar med medfinansiering til prosjektene. Det er viktig at dette kommer på plass for at Norge skal få god uttelling av programmet.

God digitalisering = bærekraft

Bærekraft handler om effektivisering, automatisering, sirkulærøkonomi, tjenestegjøring og grønn vekst – altså om å løse dagens utfordringer på smartere og mer bærekraftige måter. Mange av løsningene vi trenger i samfunnet for å løse dagens utfordringer, må være digitale. Derfor er bærekraft og digitalisering to sider av samme sak.

Vi er stolte av at Altinn har blitt erklært som et digitalt fellesgode, som innebærer at andre – både i Norge og andre land – kan gjenbruke kildekoden for å utvikle mer bærekraftige digitale løsninger. Gjennom Altinn bidrar Norge direkte til å nå FNs bærekraftsmål også i andre land.

Digitalisering har også krevende sider. Opptil 95 prosent av klimaavtrykket fra de digitale løsningene stammer fra produksjonen av dem, og datalagring krever enorme mengder strøm. Jo mer data, jo større utslipp. Derfor er måten vi lagrer data på avgjørende. At vi kan lagre data kun én gang – og gjenbruke dem – er langt mindre belastende enn om samme type data blir lagra flere steder. Tidligere lagret vi dataene våre på egne servere, som i snitt utnyttet 15–25 prosent av kapasiteten. Når vi lagrer i skyløsninger, kjøper vi kun lagringsplassen vi trenger. Skyløsninger gjør derfor at vi utnytter lagringsplassen langt gunstigere enn tidligere. Derfor er også lagring i skyen mindre miljøbelastende enn gårsdagens løsninger. Det er en av årsakene til at det er avgjørende å løse Schrems-problematikken.

Et felles digitalt økosystem gir bedre bærekraft

For at digitaliseringen skal bli mer bærekraftig, må vi bli bedre enn vi er i dag på deling og gjenbruk av digitale løsninger. En av Digdirs hovedoppgaver er å øke bruken av og videreutvikle det nasjonale økosystemet for digital samhandling slik at det dekker både eksisterende og nye fellesbehov. Økosystemet består av grunndataregistre, nasjonale fellesløsninger, tekniske plattformer, arkitektur, prinsipper, standarder og beste praksis. Disse ressursene er en forutsetning for å kunne utvikle sammenhengende tjenester og én digital offentlig sektor.

Kampen mot utenforskapet får kraft

Alle innbyggere skal kunne ta del i digitaliseringen. Den raske teknologiutviklingen kan øke det digitale utenforskapet. Selv om Norge har høy digital kompetanse, risikerer vi at sårbare grupper av befolkningen blir hengende etter.

Digitalt utenforskap er ikke bare et problem på individnivå, men også for mindre kommuner og virksomheter med få ressurser. For at digitalisering skal bidra til å utjevne forskjeller mellom by og land, er deling og gjenbruk av digitale løsninger viktig. Det vil gjøre det mulig for mindre kommuner og virksomheter å tilby innbyggerne like gode digitale tjenester raskt uten å måtte investere i kompetanse og egenutviklede systemer.

Digdir utvikler et datadrevet digitalt tilsyn for universell utforming for fremtiden

Dersom vi som samfunn skal lykkes med å bygge ned digitale barrierer, må vi sikre at alle kan delta på den digitale arena. For å oppnå en enklere digital hverdag for den enkelte og høste gevinstene av digitaliseringen, må nye digitale løsninger kunne brukes av alle. Fra 1. februar 2022 blir EUs webdirektiv (Web Accessibility Directive) om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner, del av den norske forskriften. Det nye direktivet innebærer at offentlig sektor skal følge 12 nye krav, og at offentlige nettsider og apper skal ha en tilgjengelighetserklæring som viser status for universell utforming i løsningen. For å gjøre dette sikkert og enkelt har Digdir utviklet en sentral løsning som alle skal bruke. Fra 2020 til 2023 skal tilsynet gå fra 10 kontroller til 300 kontroller på et år. Vi er i gang med en digital transformasjon som både skal gjøre tilsynet effektivt og datadrevet – og gi virksomhetene bedre oppfølging, veiledning og kunnskap.

Vi ruster Digdir for kommende utfordringer

De to første leveårene våre har vi bygd et sterkere, mer fleksibelt og utadvendt Digdir med en ambisiøs strategi og en mer kraftfull organisering. Vi har tatt flere grep for å utnytte mulighetene og synergiene sammenslåingen ga oss. Tre av synergiene vi er godt i gang med er å

  1. bli en mer kompetent og samordnet leverandør av fellesløsninger, inkludert hvordan vi styrer, finansierer og markedsfører fellesløsningene våre – og ser prosessene våre i sammenheng.
  2. samordne produktene våre, som for eksempel digital post, slik at vi både jobber og møter kundene våre som ett Digdir.
  3. styrke rollen som premissgiver, blant annet ved å se kompetansen på arkitektur og informasjonsforvaltning i sammenheng.

Den nye strategien peker ut veien videre, og vi har formulert tre strategiske satsingsområder som gir retning for Digdirs innsats, prioriteringer og organisering:

Illustrasjon: Tre personer som snakker sammen.

1. Gjennom samarbeid realiserer vi regjeringens og KS’ digitaliseringsstrategi.

Prioriterte tiltak er:

  • Vi skaper et tydelig målbilde og gode rammebetingelser som øker bruken av felles økosystem
  • Vi har kunnskap om, setter retning på og gir råd om politikk som fremmer digitalisering
  • Vi skaper nye muligheter for Norge gjennom å bidra i nasjonale og internasjonale programmer
  • Vi styrker arbeidet med verdiskapende tjenester sammen med næringslivet
  • Vi skal bidra til at Norge når FNs bærekraftsmål

2. Gjennom bruk av fellesløsningene skaper vi verdier og digitale tjenester med høy tillit

Prioriterte tiltak er:

  • Vi realiserer mål i regjeringens og KS' digitaliseringsstrategi med behovsdrevne fellesløsninger
  • Vi foreslår nye fellesløsninger når det løser tverrgående behov
  • Vi styrker bruken av nasjonale fellesløsninger for å øke verdiskapningen i samfunnet

3. Digitale tjenester er sammenhengende og tilgjengelige for alle

Vi skal oppnå målet gjennom følgende tiltak:

  1. Vi er pådriver for å løse tverrgående behov som realiserer livshendelsene
  2. Vi samarbeider med offentlige og private aktører for å levere brukerrettede tjenester
  3. Vi skaper nye tjenester gjennom sikker deling og bruk av data
  4. Vi fjerner barrierer og er en pådriver for digitaliseringsvennlig regelverk
  5. Vi utvikler et datadrevet tilsyn for universell utforming av IKT
  6. Vi samordner innsatsen og styrker informasjonssikkerheten i offentlig sektor

Det fjerde målet i Digdirs strategi handler om hvordan vi skal ruste Digdir for oppgavene som ligger foran oss.

4. Digitaliseringsdirektoratet er en nytenkende og attraktiv organisasjon

Digdir skal være en fleksibel organisasjon som tar i bruk nye arbeidsmåter, lytter til omgivelsene og lærer av de beste. Som organisasjon må vi sikre at vi har riktig kompetanse, prioriterer godt og tenker nytt. Vi skal ha et godt arbeidsmiljø med høy tillit og arbeidsglede, hvor ansatte motiveres av samfunnsoppdraget og tar ansvar for å levere fremragende kvalitet i våre tjenester. Arbeidsmiljømålinger viser at ansatte er svært engasjerte og motiverte – og at vi har tatt store steg på to år. Arbeidet med å gjøre Digdir til en av de mest attraktive arbeidsplassene i offentlig sektor.

Tettere samarbeid med brukerne og tydelige produkt- og leveranseområder

OU-prosessen i 2021 resulterte i en ny organisasjonsmodell basert på tverrfaglige leveranseområder og produktgrupper, hvor vi tar beslutningene på så lavt nivå som mulig. Vi har gitt brukerne en viktigere plass og stemme ved å invitere eksterne virksomheter inn i produktgruppene. Vi har fått på plass ett felles styringsråd for alle fellesløsningene til Digdir med representanter fra både stat og kommune. De organisatoriske grepene gir oss et godt fundament for å styrke Digdirs evne til å samhandle og levere.

Konkurransen om de beste hodene er stor

Vår viktigste ressurs og suksessfaktor er kompetanse – våre ansatte. Vi rekrutterer i et krevende marked der konkurransen om de beste er stor. Dette øker presset på lønn og forventningene til tempo og smidighet i rekrutteringsprosessen. Vi jobber kontinuering målrettet for å gjøre Digdir mest mulig attraktiv for arbeidssøkere. Vår ambisjon er å videreutvikle tunge kompetansemiljøer på alle våre tre lokasjoner.

Godt rustet for det som ligger foran oss

Vi mener vi har kommet et godt stykke på vei med å skape det digitaliseringsdirektoratet Norge trenger. Interne undersøkelser viser at Digdirs medarbeidere har svært høyt engasjement for jobben sin, og en sterk motivasjon for å løse samfunnsoppdraget. Vi har lagt godt til rette for tett samarbeid med andre og klarere strategiske prioriteringer av innsatsen.

Vi er klare for å øke digitaliseringstakten, redusere det digitale utenforskapet og skape en enklere digital hverdag for innbyggerne, næringslivet og frivillige organisasjoner. Det arbeidet gleder vi oss til å gjøre sammen med andre virksomheter i offentlig og privat sektor.