Fellesløsninger – fagregnskap

Høy utviklingstakt og økende utbredelse og bruk av de nasjonale fellesløsningene fortsatte i 2021. Antall offentlige tjenester som benyttet løsningene økte med 25 prosent, og bruken blant innbyggere og virksomheter var også rekordhøy.

På denne siden

    Det var betydelig vekst i antall innlogginger i ID-porten, oppslag i Kontakt- og reservasjonsregisteret og bruken av Altinn. I alt 9 257 offentlige tjenester brukte disse og andre fellesløsninger fra Digdir. De nasjonale fellesløsningene har hatt stabil drift gjennom hele 2021.

    De nasjonale fellesløsningene er digitale byggeklosser som utvikles én gang og deretter kan brukes i tjenester som det offentlige tilbyr innbyggere og virksomheter. Komponentene kalles fellesløsninger fordi de løser likeartede behov som det offentlige har.

    Direktoratet har ansvar for utvikling, drift og forvaltning av flere av de nasjonale fellesløsningene:

    • ID-porten

    • Altinn autorisasjon

    • Altinn Tjenesteutviklingsløsning

    • Altinn Studio (Altinn 3)

    • Altinn Digital post til virksomhet

    • Altinn meldingsformidling

    • Altinn kjøretidsmiljø (Altinn 3)

    • Altinn plattform

    • Altinn formidlingstjeneste

    • Altinn innsynstjeneste

    • Altinn meldingstjenester

    • Altinn varsling

    • Altinn portal m/innboks

    • data.norge.no – Felles datakatalog

    • Data.altinn.no

    • Datalandsbyen.norge.no

    • Kontakt- og reservasjonsregisteret

    • Digital postkasse

    • eSignering

    • ELMA (register med elektronisk kontaktinformasjon til virksomheter)

    • eInnsyn

    • eFormidling

    • Maskinporten

    Kostnadene til utvikling, etablering, drift, forvaltning og videreutvikling av fellesløsningene finansieres hovedsakelig av direktoratet. For Altinn-produktene finansieres videreutvikling over statsbudsjettet, mens drift og forvaltning dekkes av tjenesteeierne. Kostnadene knyttet til bruk av fellesløsningene tilfaller normalt tjenesteeierne eller kundene som benytter løsningene. Det samme gjelder gevinstene.

    Mål

    Digdir hadde følgende hovedmål for fagområdet fellesløsninger i 2021:

    1. Sikre stabil og sikker drift av nasjonale fellesløsninger som direktoratet har ansvar for.
    2. Øke utbredelsen av fellesløsningene.
    3. Forankre nye fellesløsninger og ny funksjonalitet i eksisterende fellesløsninger i brukerbehov.
    4. Flytte flere tjenester fra Altinn II til Altinn 3.

    Resultater

    Mål 1: Sikre stabil og sikker drift av nasjonale fellesløsninger som direktoratet har ansvar for

    Alle løsningene ble driftet stabilt gjennom året, med en gjennomsnittlig oppetid på 99,92 prosent. Sikker og stabil drift, forvaltning og videreutvikling av fellesløsningene er en hovedprioritet for direktoratet.

    Mål 2: Øke utbredelsen av fellesløsningene

    Også i 2021 har det vært en stor økning i bruk av de nasjonale fellesløsningene, som ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret og Altinn-produktene. Trafikken i ID-porten økte med hele 29 prosent til totalt 317 565 317 pålogginger. Bruken av Kontakt- og reservasjonsregisteret, som inneholder e-post og telefonnummer til over 4,7 millioner innbyggere, økte med 67 prosent. Maskinporten firedoblet volumet i 2021 fra om lag 2000 til over 8000 konsumenter. Maskinporten har 29 etablerte tilbydere, der om lag 70 prosent er fra statlig sektor. Altinn alene formidlet over 94 millioner sendinger for offentlige og private aktører i fjor, en vekst på over 10 prosent.

    I fjor ble det sendt over 23 millioner brev til de digitale postkassene, en økning på 43 prosent. En av grunnene til denne store økningen skyldes at valgkortet for første gang ble sendt digitalt. Antall datasett registrert i data.norge.no har liten grad av økning, noe som er overraskende to år etter at det ble et krav om slik registrering i digitaliseringsrundskrivet. At det ikke er flere datasett tilgjengelig er et problem for digitaliseringsarbeidet i offentlig forvaltning.

    Årsstatistikken for 2021 viser nye rekordtall for fellesløsningene som Digdir har ansvar for:  

    Bruk av fellesløsninger
    Antall 2019 2020 2021 Vekst
    Kunder som bruker fellesløsningene 950 1099 1281 16,6 %
    Tjenester som bruker fellesløsningene 7083 7428 9257 24,6 %
    Innlogginger i ID-porten 174 454 388 246 856 087 317 565 317 28,6 %
    Oppslag i Kontakt- og reservasjonsregisteret 675 533 521 1 364 074 099 2 273 478 728 66,7 %
    Brev sendt i digital postkasse 12 373 237 16 186 936 23 078 773 42,6 %
    Innbyggere med digital postkasse  2 191 184 2 476 452 2 708 013 9,3 %
    Signeringer i eSignering 752 398 1 304 725 1 585 321 21,5 %
    Forsendelser i eFormidling 574 969 862 149 2 914 679 154,5 %
    Statlige virksomheter med eFormidling 66 103 130 26,2 %
    Dokument tilgjengelig i eInnsyn 34 076 927 42 000 761 47 591 863 13,3 %
    Innsynskrav i eInnsyn 286 589 339 857 389 388 14,6 %
    Dokument gjennom ELMA 117 800 532 137 573 823 172 059 570 20 %
    Meldinger sendt via Altinn digital post 51 872 880 61 952 405 69 853 628 12,8 %
    Enkeltskjema sendt via Altinn 22 594 750 23 347 609 24 178 467 3,6 %
    Samtykker gitt i Altinn 1 313 085 2 317 264 2 673 542 15,4 %
    Tjenesteeiere i Altinn + kommuner/fylkeskommuner/fylkesmenn + DSOP-virksomheter som benytter Altinn-plattformen 678 1440 ca. 1440 -
    Varsler på SMS knyttet til skjema og meldinger i Altinn 19 814 129 20 077 896 23 551 411 17,3
    Varsler på e-post knyttet til skjema og meldinger i Altinn 60 252 626 71 666 003 81 045 170 13,1 %

    Mål 3: Forankre nye fellesløsninger og ny funksjonalitet i eksisterende fellesløsninger i brukerbehov 

    De nasjonale fellesløsningene har spilt en viktig rolle under pandemien. De to siste årene er det utviklet en rekke ekstraordinære «koronaløsninger» rettet mot innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. 

    Bruken av fellesløsninger gir åpenbare gevinster for det offentlige, både stordriftsfordeler, bedre og enklere brukeropplevelser, og hjelper samtidig virksomhetene til å ivareta viktige hensyn som informasjonssikkerhet og personvern.

    Altinn-miljøet har lang erfaring med å skape resultater i tett samarbeid med virksomheter både i offentlig sektor og næringslivet. Samtykkebasert lånesøknad er ett eksempel på offentlig-privat samarbeid som sparer bankene for 13 milliarder over en tiårsperiode og forenkler låneprosessen for bankkundene. Et annet eksempel er digital eiendomshandel, der gevinsten for dokumentutvekslingen via Altinn er beregnet til 18,8 milliarder kroner i løpet av ti år. Også i 2021 oppga næringslivsbrukerne at de sparte så mye tid på bruk av Altinn at det tilsvarer over 15 milliarder kroner årlig.

    Gevinsten ved ID-porten handler først og fremst om at innbyggerne har en enkel, trygg og lik påloggingsløsning til offentlige digitale tjenester. Bruken av digital postkasse har gitt det offentlige en bruttoinnsparing på over én milliard kroner siden digital postkasse ble lansert, senest med etableringen av digital postkasse i 2015 som kommer i tillegg til Altinns innboks. I tillegg er det vesentlige gevinster på mer effektiv saksgang og på miljø. Anslag viser at de øvrige fellesløsningene samlet gir besparelser knyttet til porto, materiell og arbeidstid tilsvarende over 400 millioner kroner årlig.

    ID-porten utland (eID for personer som ikke har D-nummer i Norge – HOD-løsningen)

    Som følge av pandemiens utvikling gjennom våren 2021 ble Digdir i april bedt om å lage en sikker innloggingsløsning for personer uten D-nummer. Bestillingen var knyttet til behovet for å kunne teste personer uten D-nummer ved innreise til Norge, og slik at den enkelte skulle kunne få tilgang til testresultatet digitalt. Løsningen ble utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet og Norsk helsenett, satt i produksjon 15. juni 2021, og muliggjorde effektiv sikker identifisering for formålet.

    Innovasjon og pilotering

    Digdir har gjennomført flere piloteringer gjennom 2021 for å teste ut mulighetsrommet for fellesløsningene i fremtiden. Ett av områdene er Ansattporten for å møte behovet virksomhetene har for autentisering i kontekst av å være ansatt i en virksomhet, med de rollene og rettighetene det omfatter. Første versjon av piloten er under utprøving sammen med aktuelle pilotvirksomheter. Et annet område er mulighetene for digital onboarding til eID. Det er antatt store gevinster forbundet med mulighetene for å kunne utstede eID på høyt nivå uten fysisk oppmøte, og at dette vil være sentralt både for utvikling av høynivå eID og tilpasning til fremtidige endringer i eIDAS. I tillegg har Digdir utviklet førsteversjon av MinID-app for for å forbedre generering av engangskoder til MinID. Dette er viktig for å styrke sikkerheten, effektivisering, bedre brukeropplevelsen og kostnadsbesparelser. Samtidig er det er et helt avgjørende skritt for å modernisere MinID videre for å møte fremtidige behov.

    Etter oppdrag i tildelingsbrevet leverte Digdir konseptskisse for mulig realisering av digital assistent 1. september 2021. Hovedfunn i arbeidet er at det finnes et potensial for å understøtte en bedre brukerdialog, og individuell tilpasning av informasjon og tjenester. Sommeren 2021 fikk Digdir et nytt utredningsoppdrag knyttet til mulighetene for å legge bedre til rette for innsyn i egne personopplysninger og kontroll over disse der regelverket åpner for det. Arbeidet ble igangsatt sommeren 2021. Mulighetsstudien leveres KDD innen 1. mai 2022.

    Arbeid med ny finansieringsmodell

    Digdir arbeider kontinuerlig med å håndtere den store veksten i bruk av fellesløsningene og sikre at vi kan videreutvikle og forvalte på en effektiv måte. For å kunne håndtere framtidig kostnadsutvikling og gjøre utviklingen av fellesløsningene mer forutsigbar, har Digdir startet arbeidet med å vurdere alternative finansieringsmodeller og konsekvenser for Digdirs oppgaveløsning. Direktoratet benytter blant annet ekstern utredningsstøtte til vurderinger knyttet til privates bruk av fellesløsninger og til MVA. Arbeidet medfører flere avklaringsbehov og videreføres i 2022.

    Modernisering av eID-porteføljen og oppfølging av anbefalinger gitt etter sikkerhetshendelsen i ID-porten 01.10.2020

    For å sikre stabil og sikker drift av eID-porteføljen gjennomfører direktoratet en modernisering av driftsplattformen og alle applikasjonene som tilhører ID-porten. Arbeidet har pågått over flere år med ny systemarkitektur og anskaffelse av ny driftsplattform. Moderniseringen av applikasjonen har også pågått gjennom 2021 og er hovedprioritet i tiden fremover. Dette er avgjørende for å fase ut eldre teknologi, sikre fortsatt stabil drift og forberede løsningene for å fortsatt kunne håndtere økende trafikk. Moderniseringen er også avgjørende for at utvikling og drift av løsningene kan skje etter dagens standard og sikre at dette også i fremtiden kan gjøres effektivt og sikkert. I tillegg legger det til rette for økt innovasjonsevne slik at en kan møte fremtidige behov.

    Som følge av sikkerhetshendelsen i ID-porten 01.10.2020 ble det gitt flere anbefalinger for å forbedre utviklingen og forvaltningen av løsningene. Håndteringen av anbefalingene har stått sentralt gjennom 2021 og resultert i flere tiltak som i sum har bidratt til styrket sikkerhet. På den ene siden er det jobbet med prosessforbedringer, forbedrede risikovurderinger og håndtering av risiko. Bevisstheten i alle ledd i utviklingen er økt for å avdekke og håndtere risikoscenarioer. Metoder er bygget på beste praksis, og det er benyttet eksterne ressurser for å bidra til et økt repertoar. I tillegg er det utviklet en TestID for å forbedre testpotensialet vesentlig for ID-porten, og redusert muligheten for at hendelser av typen 01.10.2020 skal kunne inntreffe på nytt.

    Både testløsninger og prosesser er utviklet med tanke på å ivareta behovet i dag og samtidig med fokus rettet mot at de skal kunne videreutvikles og støtte ny driftsplattform og moderniserte applikasjoner.

    Totalt sett er endringene med på å styrke eID-porteføljen for å sikre fortsatt stabil og sikker drift, samt at løsningene fortsetter å være relevante.

    Diagram som viser antall tjenester som benytter fellesløsningene, og bevilgninger og utgiftene til fellesløsningene.
    Digitale fellesløsninger – mer for mindre: Antall tjenester som benytter fellesløsningene, har hatt en formidabel økning, mens bevilgninger og utgifter til fellesløsningene bare har hatt en svak økning. Det betyr at tjenesteeierne og bevilgende myndigheter får mer for pengene.

    Mål 4: Flytte flere tjenester fra Altinn II til Altinn 3

    Flytting av tjenester fra Altinn II til Altinn 3- plattformen har hatt lavere takt enn ønsket i 2021. Til dels skyldes dette manglende funksjonalitet i den nye plattformen, som fremdeles er under utvikling. En annen viktig årsak er at flere tjenesteeiere har avventet migrering på grunn av usikkerhet knyttet til bruk av skytjenester i tjenesteutviklingen etter Schrems II-dommen. Prioritet inn i 2022 er å bistå tjenesteeierne med migreringsarbeidet som må gjennomføres innen 2025-2026.

    Arbeidet med å berike Altinn 3 med nødvendig funksjonalitet har pågått for fullt gjennom 2021. Den nye plattformen skal gi tjenesteeierne mulighet til å utvikle de moderne applikasjonene de ønsker på en skalerbar og fremtidsrettet infrastruktur. Digdir har startet et utbredelsesprosjekt for Altinn 3 som skal bidra til rask og mest mulig skånsom flytting av 812 tjenester i Altinn II over til Altinn 3-plattformen.

    Mål for Altinn 3 i 2021 var å få inn 10 tjenesteeiere, 15 tjenester og 100 000 transaksjoner. De to første målene ble nådd – resultatet ble 10 tjenesteeiere og 16 tjenester. Antall transaksjoner ble bare en firedel av målet – 25 224. For 2022 regner imidlertid Skatteetaten med at deres antall transaksjoner gjennom Altinn 3 kan øke til over 2 millioner for rapportering av merverdiavgift og skattemelding for næringsdrivende. Dette gjelder all innrapportering direkte fra brukernes fagsystemer via Altinn 3 og videre til Skatteetatens nye systemer for MVA (MEMO) og Skattemelding (SIRIUS). Grunnlaget for denne forventede økningen i antall transaksjoner i 2022 ble lagt i 2021 gjennom å prioritere funksjonalitet i Altinn 3 for å kunne ta i mot SIRIUS og MEMO.

    Diagram som viser utviklingen i transaksjonskostnader i Altinn.
    Antall transaksjoner via Altinn har økt jevnt, mens kostnad pr. transaksjon har sunket fra 2017 til og med 2020. Kostnad pr. transaksjon økte svakt fra 2020 til 2021.

    Utfordringer

    Fellesløsningene har stor oppslutning og utbredelse i offentlig sektor. I takt med teknologisk utvikling, digitalisering i offentlig sektor og økt bruk av digitale tjenester, stilles det stadig nye krav til fellesløsningene. Fellesløsningene må samspille med virksomhetenes egne løsninger på en god og sømløs måte for brukerne.

    Godt samspill mellom aktører som tilbyr fellesløsninger er viktig og nødvendig, og her er det et klart forbedringspotensial. Teknologiutvikling og samarbeid på tvers av offentlig sektor og i næringslivet vil øke takten i digitalisering og automatisering. Felles arkitektur, samordning av tjenester og standardisering er viktige elementer i dette samarbeidet. Operasjonalisering av direktoratets tverrgående digitaliseringsstrategi, koordinert av Digdir og Skate, vil bidra til en god utvikling på dette feltet. Finansieringsmodellene gir også suboptimale løsninger der tjenesteeiere fort kan vurdere at det er rimeligere å lage egne løsninger fremfor å øke bruken av f.eks. Altinn. Årsaken her er de definerte terskelverdiene. Når man setter i sammen en rekke fellesløsninger, ser man også at det fort blir kostbart for tjenesteeierne.

    Nye behov og bruksområder for fellesløsningene gir press på de etablerte løsningene. Det er viktig å skalere løsningene i henhold til forventet økt bruk og å bygge inn ny funksjonalitet på en måte som gjør løsningene mest mulig robust, samtidig som at man ikke lager duplikate løsninger eller ikke bidrar til at duplikat funksjonalitet fjernes.

    For å kunne møte fortsatt vekst i utbredelse og bruk av fellesløsningene på en god og kostnadseffektiv måte, må direktoratet kontinuerlig arbeide for å forbedre, forenkle og automatisere forvaltningen og driften av fellesløsningene. Ved at Digdir de siste årene hentet ut effekter av dette arbeidet har man kunnet utvikle fellesløsningene innenfor forventninger og behov.

    I det videre er grunnfinansieringen for fellesløsningene ikke tilstrekkelig til å dekke behovene som ligger til drift, forvaltning og videreutvikling av dagens portefølje. Samtidig som bruk og behov av fellesløsningene øker, blir rammene mindre. Det er behov for å få på plass finansieringsmodeller som gir en tilstrekkelig grunnramme til å forvalte produktene og som tar høyde for skaleringsbehov.

    Skysetting er en vesentlig del av strategien rundt fellesløsningene. Schrems II-dommen utfordrer oss på dette området, og vi må forholde oss til retningslinjer som følger av denne dommen, samtidig som at WCAG gjør at det er nødvendig å bevege seg over til alternative plattformer fortere enn planlagt.

    Tilgang til data på tvers av forvaltningen og forvaltningsnivåene ligger på stabilt samme nivå. En stagnasjon på dette feltet vil være en bremsekloss for det videre digitaliseringsarbeidet, arbeidet med sammenhengende tjenester, arbeidet med datafabrikken og det å realisere verdiene som ligger i dataene gjennom sekundærbruk.

    Prioriteringer og tiltak

    Digitaliseringsstrategien "Én digital offentlig sektor" skal understøtte digital transformasjon i hver enkelt virksomhet og i offentlig sektor som helhet. Viktige elementer for å realisere strategien er at virksomhetene benytter eksisterende fellesløsninger fremfor at hver enkelt etablerer egne løsninger, og at de deler de data de forvalter.

    Vi skal videreutvikle og forvalte nasjonale fellesløsninger slik at dette skjer på en koordinert og samordnet måte. Det nyetablerte Styringsrådet for Digdirs fellesløsninger skal finne sin rolle gjennom 2022. Spesifikke produktråd etableres og det skal jobbes med spesifikke produktstrategier. Våre kunder i offentlig sektor skal kjenne forutsigbarhet og involvering i direktoratets utviklingsplaner. Alle fellesløsningene skal ha sin egen produktstrategi, med årlige utviklingsplaner som behandles i styringsrådet.

    For å sikre et godt samspill mellom de nasjonale fellesløsningene og de mange ulike fagløsningene i offentlig sektor, blir det svært viktig med tett dialog med de ulike virksomhetene (kundene) og markedsaktørene som leverer tjenester til det offentlige. Dette er et viktig arbeid som direktoratet vil prioritere sterkere i tiden som kommer. Dette skjer gjennom et nyetablert tverrgående markedsteam.

    Vi skal fortsatt opprettholde stabil og trygg drift av fellesløsningene og gi brukere og kunder en enkel og trygg tilgang. God forvaltning av fellesløsningene, forebyggende vedlikehold og strukturert sikkerhetsarbeid skal bidra til en robust forvaltning av fellesløsningene, høy tilgjengelighet og skape tillit hos brukere og kunder.

    Moderniseringen av eID-porteføljen med ny systemarkitektur, ny driftsplattform og moderniserte applikasjoner er et av de høyt prioriterte områdene for å sikre dette.

    Direktoratet vil videre ha fokus på å sikre grunnleggende finansiering av drift, forvaltning og videreutvikling av fellesløsningene, og vi bidra til at finansieringsmodellen samsvarer med gjeldende føringer.

    Gjennom Altinn 3-utbredelsesprosjektet vil Digdir jobbe for en rask og mest mulig skånsom flytting av de om lag 812 tjenestene fra Altinn II til Altinn 3-plattformen.

    Utbredelse av løsningene, migrering til Altinn 3, realisering av robust infrastruktur på ID-porten og å jobbe for at mer data er tilgjengelig, er hovedområder vi vil jobbe med i 2022.