Handlingsplanen – status på innsatsområdene

Sammenhengende tjenester med brukeren i sentrum

I handlingsplanen utvikles sammenhengende tjenester med utgangspunkt i innsikt og kunnskap om brukernes behov innen syv prioriterte livshendelser. Erfaringene fra arbeidet tas inn i veilederen for sammenhengende tjenester i form av kunnskap og metoder som kan benyttes for å utvikle andre sammenhengende tjenester i offentlig sektor. I tillegg har vi levert en konseptskisse for digital assistent som kan gi brukeren tilgang til data og tjenester på tvers av nettsider og løsning som benyttes. Arbeidet med sammenhengende tjenester er fremdeles i en tidlig fase og livshendelsene befinner seg på ulike steder i utviklingen. Likevel ser vi at arbeidet har bidratt til økt tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid, og en tydeligere bevissthet rundt brukernes behov.

Økt deling av data og verdiskapning

I 2021 har mange ressurser kommet på plass for legge til rette for at offentlig sektor skal kunne utnytte potensialet i deling og bruk av data. I løpet av året har ressurssenteret veiledet og håndtert en rekke juridiske problemstillinger knyttet til datadeling, mens verktøykassen har tilgjengeliggjort ressurser og verktøy som skal gjøre det lettere for virksomheter å dele og gjenbruke data. I Datafabrikken arbeides det med å tilgjengeliggjøre data til videre bruk i verdiskapning og tjenesteutvikling med særlig fokus på næringslivet og SMB’er. I løpet av året har det også blitt gjennomført en utredning av mulig plikt til å publisere åpne offentlige data. Det har vært god fremdrift i arbeidet i 2021 og de fleste ressursene er nå tilgjengeliggjort og i drift.

Felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling

I handlingsplanen tilrettelegger vi for god koordinering og samordning av felles økosystem. I 2021 er det etablert en faggruppe for kartlegging og vurdering av behov knyttet til felles økosystem under Skates AU. Som del av arbeidet har vi utviklet en behovskatalog som skal bidra til å avdekke og følge opp behov som oppstår. Vi har også arbeidet med å skape en felles forståelse av økosystem-tankegangen. Det er blant annet utarbeidet en modell som viser fellesløsninger og andre ressurser som inngår i økosystemet, og vi har beskrevet økosystemet i både blogginnlegg og på konferanser. I tillegg har vi utarbeidet et verktøy i form av en sjekkliste som skal bidra til å gi oversikt over økosystemet til en sammenhengende tjeneste. Det er også utarbeidet og signert en samarbeidsavtale mellom KMD og KS som skal bidra til at statlige og kommunale interesser i felles økosystem koordineres over tid. I tillegg har vi gjennomført en utredning av behovet for å etablere en egen CERT-funksjon for Digdirs fellesløsninger som et steg på veien mot å ruste deler av økosystemet mot digitale angrep. e-ID er en viktig felleskomponent i økosystemet og bidrar til mer effektive digitale tjenester, både i Norge og på tvers av landegrenser. I løpet av året har vi gjennomført behovsanalyser og utarbeidet et førsteutkast til ny strategi for e-ID som skal bidra til at alle innbyggere kan logge inn på offentlige digitale tjenester med en sikker elektronisk identitet. I tillegg har vi publisert en veileder til eIDAS forordningen. Arbeidet med å koordinere og samordne felles økosystem er i en tidlig fase og så langt har fokuset ligget på å avdekke behov og hindringer i felles økosystem.

Klart og digitaliseringsvennlig regelverk

Arbeidet med å skape et mer digitaliseringsvennlig regelverk knyttet til datadeling og sammenhengende tjenester har hatt god fremdrift i 2021. Ressurssenteret har jobbet behovsdrevet med å utrede juridiske problemstillinger knyttet til livshendelsene og hatt dialog med en rekke private og offentlige aktører for å identifisere hindringer i regelverket. Inntrykket så langt er at det i liten grad pekes på konkrete hindringer, men kompleksitet, lav kompetanse og usikkerhet om regelverket. Erfaringene fra regelverksarbeidet er inkludert i veilederen for digitaliseringsvennlig regelverk som gir anbefalinger til regelverksutviklere slik at man sikrer at fremtidig regelverk er digitaliseringsvennlig. Flere virksomheter opplever likevel regelverksutfordringer, særlig knyttet til automatisering og kunstig intelligens, samt ved bruk av ny teknologi og nye forretningsmodeller.

Styring og samordning for en mer sammenhengende offentlig sektor

I 2021 har vi arbeidet mot å styrke styringen og samordningen av digitaliseringsarbeidet mellom statlig og kommunal sektor. I mai ble det første møtet innen konsultasjonsordningen mellom stat og kommune avholdt for å følge opp digitaliseringstiltak og tverrsektorielle problemstillinger og prioriteringer. I løpet av året har vi også utviklet felles prinsipper for involvering av kommunal sektor i statlige beslutninger som omhandler digitalisering, samt jobbet med samstyringsmodeller for digitalisering innen blant annet oppvekst og utdanning. Det er også igangsatt et arbeid for å utvikle en veileder til departementene for styring av digitalisering i sektorene. Arbeidet med å styrke styringen og samordningen i offentlig sektor er fremdeles i en tidlig fase og det er for tidlig å si hvilken effekt arbeidet har hatt.

Styrket samarbeid med privat sektor

Oppstartsselskaper kan ha gode og innovative løsninger på problemstillinger og behov i offentlig sektor. Å jobbe med oppstartsselskaper spesielt og næringslivet generelt er viktig for verdiskaping og næringsutvikling. For å legge til rette for innovative samarbeid og anskaffelser mellom offentlig og privat sektor ble StartOff lansert i januar 2021 der 12 samarbeid ble startet i løpet av det første året.

Økt digital kompetanse i offentlig sektor

Offentlig sektor må ha en strategisk tilnærming til kompetanseutvikling og det er derfor behov for å utarbeide en strategi for digital kompetanse. Arbeidet har ikke startet og det er derfor ingen fremdrift på området.

Digital sikkerhet

For å bidra til en sikker digitalisering i offentlig sektor har en rekke verktøy og veiledningsmateriell blitt utviklet for å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Arbeidet svarer ut Tiltak 5 i nasjonal strategi for digital sikkerhet.

Utfordringer og anbefalinger

To år inne i arbeidet med digitaliseringsstrategien er det igangsatt mye arbeid for å understøtte den digitale transformasjonen i offentlig sektor. Ved utgangen av 2021 var 12 initiativer ferdigstilt og 15 initiativer pågående. Mye har skjedd i løpet av året og resultatet er god fremdrift i flere av strategiens innsatsområder. Arbeidet med handlingsplanen blir også lagt merke til av Skate som har tatt en tydelig rolle i oppfølgingen av digitaliseringsstrategien. En tilbakemelding vi tar med oss er at digitaliseringsstrategien har vært en bevistgjører for hele offentlig sektor og et instrument for å få i gang arbeidet med sammenhengende tjenester. Strategien har også økt fokuset på å tenke og jobbe på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og arbeidet med handlingsplanen har bidratt til å både identifisere og løse utfordringer knyttet til digitalisering.

Behovskartleggingen fra arbeidet med livshendelsene viser at organisering og styring av samarbeid på tvers og over forvaltningsnivå er utfordrende. Videre pekes det på at finansiering er en stor utfordring for å realisere strategiens mål, ikke bare til utvikling, men også til drift og vedlikehold. En annen problemstilling er at kommunene opplever at statlige virksomheter dupliserer funksjonalitet og skal ha kommunene med på å betale for infrastrukturen og løsningene. Dette understreker viktigheten av styrket samordning imellom sektorer og forvaltningsnivå, og at oppgaver kan løses i felles økosystem.

I løpet av året har vi gjort oss noen erfaringer knyttet til handlingsplanen som strategisk verktøy. Under redegjør vi for disse erfaringene og kommer med anbefalinger til hvordan det kan følges opp videre.

• Flere av strategiens initiativer handler om å vurdere/utrede et behov, eller etablere en førsteversjon av en ny ressurs eller digital løsning. Det er først når disse initiativene tas videre til realisering og bruk over tid at vi kan hente ut gevinster og dermed bidra til å realisere strategiens mål. Vi anbefaler derfor at det igangsettes påbyggende tiltak i handlingsplanen som bidrar til å videreføre det innledende arbeidet inn mot realisering og anvendelse av løsningene. Dette gjelder for eksempel digital assistent.
• I enkelte av initiativene observerer vi gap mellom det pågående arbeidet og initiativet som er beskrevet i digitaliseringsstrategien. Vi anbefaler derfor at det iverksettes korrigerende eller supplerende tiltak som bidrar til at initiativets formål svares ut på en tilstrekkelig måte. Et eksempel på dette er strategiens initiaitiv som går ut på å vurdere behovet for prinsipper for kostnadsdeling i nye digitaliseringstiltak. Initiativet har blitt understøttet av utredningen av ny finansieringsmodell for Digdirs fellesløsninger i 2020. Modellen svarer imidlertid ikke på behov for prinsipper for kostnadsdeling på andre områder, f.eks. ved utvikling av sammenhengende tjenester. Vi anbefaler derfor at arbeidet erstattes med et tiltak som er bedre egnet til å svare ut initiativets formål.
• Flere av strategiens initiativer er ikke er startet og vi anbefaler at disse igangsettes.
• Digdir skal være en pådriver for å realisere digitaliseringsstrategiens mål. Forholdet mellom mål, innsatsområder og initiativer kan i midlertid oppleves som noe diffust med uklarhet rundt hvilke innsatsområder og initiativer som skal bidra til hvilke mål, og hvordan. Dette gjør det utfordrende å følge opp målene på en strukturert og strategisk måte. Vi anbefaler at det vurderes hvordan hvert initiativ bidrar til strategiens måloppnåelse, samt at det foretas en gjennomgang av om dagens initiativer er tilstrekkelige for å realisere strategiens mål.
• Den raske digitaliseringstakten og utviklingen av samfunnet skaper nye behov og forventinger til digitaliseringen av offentlig sektor. Vi anbefaler derfor at det vurderes å inkludere helt nye initiativer i handlingsplanen, deriblant initiativ som adresserer digitalt utenforskap.